Samsoving og amming er to tett forbundne praksiser som har stor betydning for både mors og barns helse. Forskning har undersøkt sammenhengen mellom disse to aktivitetene og deres innvirkning på barns utvikling, mors helse og sikkerheten rundt plutselig uventet spedbarnsdød (SIDS).
Evidens
- Fremmer amming:
- Samsoving fremmer amming, ettersom det gjør det lettere for mødre å amme om natten. Studier viser at spedbarn som samsover, ammes oftere og i lengre perioder sammenlignet med spedbarn som sover alene (McKenna et al., 1997).
- Samsoving under covid-19-pandemien viste at intensjoner om å samsove eller dele seng var sterkt forbundet med intensjoner om å amme 3 og 6 måneder etter fødselen (Schindler-Ruwisch et al., 2023).
- Sikkerhet og SIDS:
- Samsoving i kombinasjon med amming kan redusere risikoen for SIDS, men det er viktig å følge trygge soverutiner. Dette inkluderer å unngå samsoving i farlige situasjoner, som på en sofa, eller hvis foreldrene røyker eller har drukket alkohol (Marinelli et al., 2019).
- Mors stress og helse:
- Samsoving og amming kan påvirke morens stressnivå og hormonbalanse. Studier viser at samsoving og ammede spedbarn kan bidra til å regulere morens kortisolnivåer, noe som kan redusere stress (Simon et al., 2016).
- Nattamming er forbundet med flere fordeler, blant annet redusert risiko for melkespreng, brystbetennelse og fødselsdepresjon samt bedre søvn for mødre (Clark & Burnett, 2020).
- Kulturelle og etiske hensyn:
- Kulturelle faktorer spiller en betydelig rolle for hvordan samsoving og amming praktiseres og oppfattes. I noen kulturer er samsoving normen og regnes som en naturlig del av barneoppdragelsen (Pemberton, 2005).












