Samsoving, der foreldre og barn deler liggeflate, er vanlig praksis i mange kulturer. Og de siste årene en praksis som har skapt betydelig debatt om mulige fordeler og ulemper for barns psykiske velvære. Flere studier har undersøkt effekten av samsoving på ulike sider av barns mentale helse, emosjonelle utvikling og familiedynamikk.
Evidens
- Redusert angst og bedre emosjonell helse:
- Barn som samsover i mer enn seks måneder, viser lavere nivåer av angst sammenlignet med dem som samsover i kortere perioder. Disse barna viser også færre negative sugevaner og dermed en lavere forekomst av bittfeil (Carrillo-Díaz et al., 2021).
- Samsoving er forbundet med bedre emosjonell regulering og reduserte symptomer på angst og depresjon hos barn, noe som tyder på at praksisen kan gi en følelse av trygghet og emosjonell stabilitet (Barry, 2019).
- Styrkede relasjoner mellom foreldre og barn:
- Samsoving er forbundet med sterkere relasjoner mellom foreldre og barn. Foreldre rapporterer at samsoving gir muligheter for tilknytning og emosjonell nærhet som er gunstig for barns sosioemosjonelle utvikling (Stewart, 2018).
- Barn som samsover med foreldrene sine, viser større selvstendighet og sosial uavhengighet sammenlignet med barn som sover alene, noe som indikerer at praksisen kan støtte utviklingen av autonomi og sosiale ferdigheter (Keller & Goldberg, 2004).
- Bedre søvnkvalitet og psykisk velvære:
- Studier viser at barn som samsover, opplever færre søvnforstyrrelser og bedre generell søvnkvalitet. Denne forbedrede søvnkvaliteten påvirker deres psykiske velvære positivt og fører til færre emosjonelle og atferdsmessige problemer (Segura‐Jiménez et al., 2015).
- Omvendt er det å sove alene forbundet med bedre mental helse hos foreldrene, noe som tyder på et komplekst samspill mellom samsovingsordninger, barns søvnkvalitet og foreldrenes stress (Lee et al., 2019).
